Min lille venn

Snart er du 1,5 år,og jeg har ikke fått delt deg med noen.
Ingen av mine tidligere venninner har kommet på besøk for å se deg og bli kjent med deg.
Jeg var stolt som en hane den dagen du kom til. I rakettfart,enda så liten som du var.
Du var det fineste jeg hadde sett,masse fløyelsmykt svart hår,og med øyne så uendelig brune.
 

Jeg kom meg raskt etter fødselen,og jeg kom hjem på burdagen min. Gleden var stor hos dine søsken,og vi koste oss veldig.
Men tiden gikk,og jeg innså at besøket var minimalt. Kun nærmeste familie hadde kommet innom for å se deg. Fraværet fra mine tidligere venninner
var der i største grad. Men etterhvert innså jeg at under hele svangerskapet hadde ingen av dere så mye som spurt hvordan det gikk. Ingen hadde tatt seg bryet med så mye som ett "hei". Jeg selv hadde strukket ut hånden uten svar.
 

Nærmeste familie hadde arrangert babyshower for meg,enda jeg hadde sagt til min mann,at jeg ikke under noen omstendighet ønsket å få noen babyshower. Fordi jeg skjemtes så veldig. Fordi det da ville bli tydelig for alle at jeg ikke hadde noen venninner. Jeg hadde jobbet hardt for å skjule det. Jobbet hardt for å ikke la det gå inn på meg at jeg faktisk var ene og alene. Ville ikke at det skulle komme frem tydlig for alle sammen.
Men joda,her blir det arrangert babyshower. "Jeg ville bare at du også skulle få feiret det" fortalte ektemannen min meg.
Men jeg ønsket ikke det. Ikke i det heletatt. Jeg var nesten på gråten når jeg kom inn i lokalet der det var. På gråten av skam og sinne. 
Kjente ansiktet flammet opp i varme og røde kinn. Så kom det forsiktig fra en som var der "vi har snakket med hun og hun,men hun kunne ikke komme,og hun skulle heller komme innom med gave etterhvert". Vell, hun har faktisk ikke sett deg enda min lille venn. Verken hun eller noen andre.

Det var omtrent det pinligste jeg hadde vært med på under hele selskapet. En vennine jeg ikke hadde sett på lenge var der,og jeg forsøkte å snakke m gamle dager og den gamle venninnegjengen. Men det var fryktelig dårlig respons,og tydeligvis trykket jeg på noen ømme knapper,for det ville du absolutt ikke snakke om,for du og en annen gikke tydeligvis ikke overens lengre. Du ble faktisk irritert på meg for at jeg "spurte og grov" om det. Det gikk fra vondt til værre.
 

Jeg hadde sett alle de som delte bilder på facebook,bilder av en hel gjeng med gode venninner som feiret babyshower for dere. Det var virkelig lagt personlig preg på feiringen for deg,pyntet som om det var kongelige som ble feiret,og gavebordet var fylt med gaver som de visste du trengte. Bilder jeg aldri kom til å dele på min side.

 



 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

haringen

haringen

27, Agdenes

Anonym blogg av en utslitt småbarnsmor.

Kategorier

Arkiv

hits