Beklager,du er ikke med videre.

Mailen tikket inn p mobilen min. Nokk ett avslag. Nokk en periode p dagpenger.
Aner ikke hvordan jeg skal f det til g rundt lengre. Suget i magen vokser og vokser. Trodde virkelig ikke det kunne fles vrre.
Det er vell ingen som nsker en 3 barnsmor som fast ansatt. De vet det innebrer sykt barn dager. De vet det innebrer dager jeg m p helsestasjonen,lege osv.  Men de vet ikke hvor sterkt jeg nker komme meg ut i jobb. Bidra med noe posititvt og bruke hodet til annet en husvask og lekser. Bleieskift og uendelig med bekymringer. Bekymringer for regningebunken som fortsetter vokse i hyde og bredde. Det fles som om jeg spises opp innvendig.

Kontofonen viser n 1,47 kr ,og jeg har nesten ikke spist p flere dager. Alt har gtt til barna og mannen. Heldigvis "lnning" p mandag,ikke at det er stort som kommer inn der da. Men noe er det. Skulle bare s sterkt nske at jeg kunne f meg en jobb. Snn gr det nr man er umoden i ung alder,og ikke fikk seg en utdanning man hadde bruk for.
 

Mailen som tikket inn i dag kom i fra en plass jeg har vrt i ett vikariat fr. Jeg gjorde virkelig mitt beste der,var p jobb tidsnokk,jobbet overtid ved behov og trodde jeg kom godt overens med kollegene der. Men jeg l syk i juledagene med oppkast og en urolig bak. Gikk glipp av selskap og selve nyttrsaften. Men hva skulle jeg gjre. Hadde ogs noen dager med sykt barn. Min yngste snn var bare 9 mnd,og hadde rebetennelse og oppkast av den hye feberen. Ikke hadde jeg turt fortelle sjefen min at jeg ikke hadde avvent han brystet fr jeg startet i jobben . Jobben jeg gikk ut i noen dager fr permisjonen min var slutt,i frykt for at de ikke ville ha meg om de mtte vente til over helgen fr jeg kunnne starte. S det eneste jeg fikk i den lille snnen min var bryst.S jeg hadde ikke noe valg om vre hjemme nr han var spass syk. Ellers hadde jo pappan kunne passet p han.
 

Skulle bare nsket jeg fikk en sjangse. En sjangse til komme meg vider,bort fra bekymringer som drar meg ned i det sorte hullet. Det er vanskelig holde humret foran barna. Ekteskapet skranter og gr,kjrligheten har forlengst tatt slutt. Virker bare som om at vi krampeholder i de endene vi klarer,hvor lenge det kan fortsette g har jeg ingen garanti for. Det har vrt for tft,for lenge. Enkelt og greit. Hadde jeg bare kunne slippe dette mer,s hadde avgjrelsen vrt lett. Men s var det disse barna..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

haringen

haringen

27, Agdenes

Anonym blogg av en utslitt smbarnsmor.

Kategorier

Arkiv

hits