Min lille venn

Snart er du 1,5 r,og jeg har ikke ftt delt deg med noen.
Ingen av mine tidligere venninner har kommet p besk for se deg og bli kjent med deg.
Jeg var stolt som en hane den dagen du kom til. I rakettfart,enda s liten som du var.
Du var det fineste jeg hadde sett,masse flyelsmykt svart hr,og med yne s uendelig brune.
 

Jeg kom meg raskt etter fdselen,og jeg kom hjem p burdagen min. Gleden var stor hos dine ssken,og vi koste oss veldig.
Men tiden gikk,og jeg inns at besket var minimalt. Kun nrmeste familie hadde kommet innom for se deg. Fravret fra mine tidligere venninner
var der i strste grad. Men etterhvert inns jeg at under hele svangerskapet hadde ingen av dere s mye som spurt hvordan det gikk. Ingen hadde tatt seg bryet med s mye som ett "hei". Jeg selv hadde strukket ut hnden uten svar.
 

Nrmeste familie hadde arrangert babyshower for meg,enda jeg hadde sagt til min mann,at jeg ikke under noen omstendighet nsket f noen babyshower. Fordi jeg skjemtes s veldig. Fordi det da ville bli tydelig for alle at jeg ikke hadde noen venninner. Jeg hadde jobbet hardt for skjule det. Jobbet hardt for ikke la det g inn p meg at jeg faktisk var ene og alene. Ville ikke at det skulle komme frem tydlig for alle sammen.
Men joda,her blir det arrangert babyshower. "Jeg ville bare at du ogs skulle f feiret det" fortalte ektemannen min meg.
Men jeg nsket ikke det. Ikke i det heletatt. Jeg var nesten p grten nr jeg kom inn i lokalet der det var. P grten av skam og sinne. 
Kjente ansiktet flammet opp i varme og rde kinn. S kom det forsiktig fra en som var der "vi har snakket med hun og hun,men hun kunne ikke komme,og hun skulle heller komme innom med gave etterhvert". Vell, hun har faktisk ikke sett deg enda min lille venn. Verken hun eller noen andre.

Det var omtrent det pinligste jeg hadde vrt med p under hele selskapet. En vennine jeg ikke hadde sett p lenge var der,og jeg forskte snakke m gamle dager og den gamle venninnegjengen. Men det var fryktelig drlig respons,og tydeligvis trykket jeg p noen mme knapper,for det ville du absolutt ikke snakke om,for du og en annen gikke tydeligvis ikke overens lengre. Du ble faktisk irritert p meg for at jeg "spurte og grov" om det. Det gikk fra vondt til vrre.
 

Jeg hadde sett alle de som delte bilder p facebook,bilder av en hel gjeng med gode venninner som feiret babyshower for dere. Det var virkelig lagt personlig preg p feiringen for deg,pyntet som om det var kongelige som ble feiret,og gavebordet var fylt med gaver som de visste du trengte. Bilder jeg aldri kom til dele p min side.

 



 

 

Beklager,du er ikke med videre.

Mailen tikket inn p mobilen min. Nokk ett avslag. Nokk en periode p dagpenger.
Aner ikke hvordan jeg skal f det til g rundt lengre. Suget i magen vokser og vokser. Trodde virkelig ikke det kunne fles vrre.
Det er vell ingen som nsker en 3 barnsmor som fast ansatt. De vet det innebrer sykt barn dager. De vet det innebrer dager jeg m p helsestasjonen,lege osv.  Men de vet ikke hvor sterkt jeg nker komme meg ut i jobb. Bidra med noe posititvt og bruke hodet til annet en husvask og lekser. Bleieskift og uendelig med bekymringer. Bekymringer for regningebunken som fortsetter vokse i hyde og bredde. Det fles som om jeg spises opp innvendig.

Kontofonen viser n 1,47 kr ,og jeg har nesten ikke spist p flere dager. Alt har gtt til barna og mannen. Heldigvis "lnning" p mandag,ikke at det er stort som kommer inn der da. Men noe er det. Skulle bare s sterkt nske at jeg kunne f meg en jobb. Snn gr det nr man er umoden i ung alder,og ikke fikk seg en utdanning man hadde bruk for.
 

Mailen som tikket inn i dag kom i fra en plass jeg har vrt i ett vikariat fr. Jeg gjorde virkelig mitt beste der,var p jobb tidsnokk,jobbet overtid ved behov og trodde jeg kom godt overens med kollegene der. Men jeg l syk i juledagene med oppkast og en urolig bak. Gikk glipp av selskap og selve nyttrsaften. Men hva skulle jeg gjre. Hadde ogs noen dager med sykt barn. Min yngste snn var bare 9 mnd,og hadde rebetennelse og oppkast av den hye feberen. Ikke hadde jeg turt fortelle sjefen min at jeg ikke hadde avvent han brystet fr jeg startet i jobben . Jobben jeg gikk ut i noen dager fr permisjonen min var slutt,i frykt for at de ikke ville ha meg om de mtte vente til over helgen fr jeg kunnne starte. S det eneste jeg fikk i den lille snnen min var bryst.S jeg hadde ikke noe valg om vre hjemme nr han var spass syk. Ellers hadde jo pappan kunne passet p han.
 

Skulle bare nsket jeg fikk en sjangse. En sjangse til komme meg vider,bort fra bekymringer som drar meg ned i det sorte hullet. Det er vanskelig holde humret foran barna. Ekteskapet skranter og gr,kjrligheten har forlengst tatt slutt. Virker bare som om at vi krampeholder i de endene vi klarer,hvor lenge det kan fortsette g har jeg ingen garanti for. Det har vrt for tft,for lenge. Enkelt og greit. Hadde jeg bare kunne slippe dette mer,s hadde avgjrelsen vrt lett. Men s var det disse barna..

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet September 2016
haringen

haringen

27, Agdenes

Anonym blogg av en utslitt smbarnsmor.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits